Mangfoldig maleriutstilling i Mela-huset

Bildene vi fikk se på veggene i Mela-huset i Oslo den nest siste helgen i november, ga både farger, lys og håp i høstmørket. Utstillingen var kalt «Barn maler med plantefarger».

Berit Nyman

Kunstnerne er nemlig barn og unge voksne i fattige områder i India og Bangladesh, som har lært både å lage sine egne plantefarger, og å male bilder.

Dette er et grasrotprosjekt opprettet og ledet av lokale kunstnere og lærere, i tett samarbeid med den frivillige organisasjonen EWA-Norge. Forfatteren Wera Sæther, som har kuratert utstillingen i Melahuset, er styremedlem i EWA-Norge og har tett kontakt med dem som er med i det indiske prosjektet. Det samme gjelder organisasjonen for folkemusikk nord i Bangladesh, også den støttet av EWA-Norge. 

Bildene er blitt valgt ut lokalt i en nøye gjennomført prosess, og deretter fraktet til Norge av EWA-Norge. Det endelige utvalget av bilder til utstillingen ble gjort etter at de var kommet til Norge.

Ved utstillingsåpningen som var lagt til den internasjonale barnedagen 20. november, fortalte Sæther om både utstillingen og prosjektet som hun har besøkt en rekke ganger. En representant fra den indiske ambassaden i Norge var også til stede, sammen med et trettitall interesserte publikummere.

De unge kunstnerne har lært å samle bær, blomster, blader og røtter som de knuser, presser og bearbeider til naturlige pigmenter. Fargene blandes med limstoff som de selv har utviklet. Av denne malingen lager de kunstverk fulle av liv og originalitet.
I filmklipp fikk publikum også se maleprosessen.
– Denne utstillingen handler ikke bare om kunst, men om livskraft, læring og fellesskap, understreker styret i EWA-Norge.

Gjennom helgen var om lag 80 besøkende innom lokalene i Melahuset og fikk se utstillingen.

Vi har besøkt sangskolene

I slutten av desember reiste tre av oss i styret til Bangladesh for å besøke alle sangskolene. Vi fikk høre så mye fantastisk sang, og møte mange vidunderlige barn og lærere. Vi har masse film og bilder som vi vil dele.

De gjør et stort og vakkert arbeid for å holde det gående. Hvert enkelt barn blir tatt vare på. De vil ikke at noen skal falle ut av båten. Det er mye farlig dop i området som ungdommene lett kan bli fanget av om de ikke er forsiktige. Jentene blir giftet bort når de når den alderen. Mange får ikke lov til å synge lenger etter det. Likevel holder lærerne og barna sangbåten gående med stor kraft.

Nye solcellepanel i Kolkata!

Vi har hatt en vellykket innsamling. Vi fikk inn nok til å både forsterke taket så det ikke blir revet av i sterk vind og installere solcellepaneler. Mesteparten av strømforbruket blir dekket av disse solcellepanelene, så den månedlige strømregningen er minimal. Nå skal det litt mindre driftutgifter til hver måned for å holdet det gående. I tillegg har vi gjort vårt for å erstatte litt av kullkraften de ellers ville vært tvunget til å bruke.

Takk til alle som har bidratt til å gjøre det mulig!

Mat

Denne mini-teksten skrives i juni 2022. Hva har endret seg siden 2018. Hele verden, kunne en si. Klimaendringer pågår hele tiden. Sør-Asia er særdeles sårbart for flom og tørke. Alle skoler var stengt i nesten to år under pandemien. Invasjonskrigen i Ukraina har store konsekvenser for produksjon og transport av – og pris på – nødvendige matvarer. 

EWA-Norge klarte å holde båten med barnekunst på vannet gjennom pandemien. Vær med og hold den på vannet under inflasjonen også. 

Små og store kunstnere må få spise. 

Vårt nye sted er i gang

Fra og med februar samles barna på en øy i mangroveskogen Sundarban hver søndag for å male sammen. Mer enn 70 barn er skrevet inn - og 100 barn på venteliste!

To gledelige nyheter på tampen av året

Vi i styret og medarbeidere i India er nå svært glade for at et helt nytt malested skal åpnes for barn i Sundarban (som betyr «vakker skog») - helt ute ved havgapet i India. Mer informasjon om dette kommer!

Jentene, især på indisk side, har aktivt blitt involvert som medansvarlige for male- og yogaskolene de har vært elever ved, og blir også beskjedent honorert for arbeidet de gjør. Det er fellesskapet av jenter som sier ja til en eventuell ny kandidat og medarbeider; til nå er de 18-20. Grasrot-pedagogikk, med andre ord!

De planter trær

Barna og ungdommene i Earth Care With Art India plantet trær på den årlige treplantedagen – slik de gjør hvert år så lenge de kan.

Et nytt sted

I Bangladesh: Hengivne Nishi har lett i to år etter et sted dit det ville komme barn å undervise. En flokk på tjuefemivrige sju-åtte-åringer som kan bli til flere. Stedet kaller vi Mayalay. Hvert sted har et likelydende navn: Sahajalay, Suralay, Sebalayosv. Alay betyr «sted».

I India: I utkantsstrøk, i nærheten av veverlandsbyene, har våre indiske medarbeidere åpnet et nytt undervisningssted for maling. Det er urfolks barn som kommer. Til nå har mindre samlinger kunnet finne sted innenfor pandemi-rammenes begrensninger.

Men: en tredje smittebølge herjer i begge landene. Vi følger med fra dag til dag!

De kan samles igjen!

Nå er lockdown-restriksjonene noe mildere i Bangladesh og India. Barna kan endelig samles i små grupper igjen!

Rapport fra øst

Portforbud for dem som synger i Bangladesh og dem som maler i og nord for Kolkata. Alle våre er bedt om å skrive: dagsrapporter, dagbøker, fortellinger, sanger.

Koronatilstanden er mer utydelig i Bangladesh enn i India. Bittesmå bevegelser utenfor eget bosted er mulig, men ikke mer. Folk er «stuck».

En Ytringsfrihetsorganisasjon basert i Dhaka vil bidra med ris, linser, kokeolje og lignende til de hundre fattigste familiene i sangarbeidet.

To av sanglærerne våre arbeider med å lage en liste.

I Kolkata holder de digital kontakt (Whatsapp) mellom lokal koordinator Binod i storbyen og de eldste malende jentene i landsbyene.

Også der skriver de tekster om tilstanden, som de lar hverandre lese. De har maleark hos seg. Bare naboer kan besøke hverandre.

Vi vil holde sang- og malearbeidet levende gjennom pandemien.

Utdeling

I går var de eldste av de malende jentene på politistasjonen for å få tillatelse til å sykle rundt til barna i de fem landsbyene med malepapir, såpe og en kjekspakke. Til den fattigste landsbyen tar de med seg ris. Skolene er stengt og barna får ikke det varme middagsmåltidet som er sponset av den Indiske staten.